Tidligere fantes det ingen vrakpant på fritidsbåter slik det har gjort på biler i mange år. Resultatet av dette er at folk har valgt å forlate og senke gamle fritidsbåter langs kysten eller i båthavner dersom de ikke er interessert i å ta vare på båten lenger. Dette er ikke bare et miljøproblem, men det er også til sjenanse for de som ønsker å benytte kysten til fritidsaktiviteter. Mange båter er laget av materialer som ikke brytes ned av naturen over tid, og bidrar derfor også negativt til den økende mengden av plast og mikroplast som finnes i havet. Ved å innføre en vrakpant for fritidsbåter forventer Miljødirektoratet at det vil leveres inn rundt 15 000 båter til gjenvinning de kommende årene.

Tusen kroner i vrakpant på mindre fritidsbåter

Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gikk i 2017 inn for å innføre 1000,- kroner i vrakpant på fritidsbåter opp til 15 meter. I motsetning til biler hvor vrakpanten betales inn når bilen registreres for første gang betaler man ikke for vrakpanten på fritidsbåter. Den nye vrakpanten for fritidsbåter har møtt noe motstand med begrunnelse i at den ikke er høy nok til at folk kommer til å ta på seg arbeidetmed å levere inn gamle båter.

Den nye vrakpanten kommer i hovedsak som et resultat av Fremskrittspartiets ønske om å øke vrakpanten samt utvide den til å gjelde flere typer kjøretøy. For visse typer kjøretøy har vrakpanten økt flere hundre prosent for å motivere eiere av slike gamle kjøretøy til å levere de inn til gjenvinning destruering fremfor at de står i naturen.

Vrakpanten på biler ble innført i Norge i 1978 med målsetning om å flest mulig gamle og utrangerte biler inn til gjenvinning og miljøvennlig destruering. Vrakpant på bil utbetales kun dersom vrakpantavgiften er betalt inn tidligere og når bilen leveres inn til en godkjent biloppsamlingsplass.